Avklar testformålet og gjeldende standarder
1. Bestem testobjektet: Strekkegenskapene til geotekstil og andre fibrøse stoffer vurderes.
2. Velg passende standard: Vanlige nasjonale og internasjonale standarder inkluderer GB/T15788, GB/T2792, ASTM D4595, ISO 10319, etc.
3. Bekreft testbetingelser: Prøvestørrelse, målerlengde, strekkhastighet, omgivelsestemperatur osv. må samsvare med kravene i den valgte standarden.
Nøkkelytelsesindikatorer og deres akseptkrav
1. Strekkstyrke: Den maksimale strekkkraften (kN/m) registrert av Geotekstil styrke maskin , beregnet som det aritmetiske gjennomsnittet av 5 prøver.
Akseptkriterier: Gjennomsnittsverdien må ikke være lavere enn design- eller spesifikasjonskravene, og styrken til en enkelt prøve må ikke være lavere enn 80 % av gjennomsnittsverdien.
2. Forlengelse ved brudd: Beregn forholdet (%) mellom forlengelsen ved brudd og den opprinnelige målelengden, også beregnet som gjennomsnittet av 5 prøver.
Akseptkriterier: Forlengelse innenfor standard spesifisert område (f.eks. 15%–25%) oppfyller materialets seighetskrav.
3. Strekkmodul (Young’s Modulus): Beregnet som spenning-til-strekk-forholdet i det elastiske stadiet (0–10 % tøyning), som gjenspeiler materialets stivhet.
Selv om den ikke er en obligatorisk indikator, kan den brukes til å sammenligne ytelsen til materialer fra forskjellige partier eller leverandører.
4. Bruddsted: Brudd må oppstå i midten av prøven. Brudd på armaturet anses som ugyldig og krever ny testing.
Resultatdatabehandling og konsistensbekreftelse:
1. Beregn gjennomsnittet og standardavviket: Beregn gjennomsnittet og standardavviket for bruddstyrken og forlengelsen til 5 prøver.
2. Variasjonskoeffisient (CV) Kontroll: En variasjonskoeffisient ≤15 % (noen strenge krav ≤10 %) indikerer ensartede materialegenskaper.
3. Sammenlign med spesifikasjonskrav: Sammenlign gjennomsnitt, forlengelse og CV med minimumskravene til designet eller standard element for element.
4. Generer en fullstendig rapport: Rapporten bør inneholde grafer, numeriske verdier, statistiske indikatorer og en bestått/ikke bestått konklusjon.
Vanlige ikke-samsvarssituasjoner og håndteringstiltak
1. Utilstrekkelig strekkfasthet: Hvis gjennomsnittsverdien er lavere enn spesifikasjonskravet, må råvarekvaliteten eller produksjonsprosessen kontrolleres.
2. Forlengelse avviker fra rekkevidde: For lav forlengelse kan føre til sprø brudd, mens for høy forlengelse kan forårsake overdreven deformasjon. Fiberforholdet eller veveprosessen må justeres.
Overdreven variasjonskoeffisient: Dette indikerer intern inhomogenitet av materialet, som krever forbedring i råstoffblanding eller produksjonsprosesskontroll.
Feil bruddplassering: Hvis bruddet oppstår ved fiksturen, indikerer det feil festeklemming eller feil prøvepreparering. Re-klemming og retesting er nødvendig.
